De som beveger verden

De som beveger verden

Hva har filmtjenesten Netflix, Norges Blindeforbund og Verdens Økonomiske Forum til felles? De er alle med på å bevege verden i en morsommere og fredeligere retning.

Norges Blindeforbund har satt seg ettertrykkelig på kartet de siste månedene. Gjennom kampanjen Uleselig.no vil de rydde opp i uleselig skrift på forbruksvarer, offentlige skjemaer og bruksanvisninger.

Takk og lov! Vi er mange som myser langs matvarehyller og ved postkasser i dette landet. Nærmere to millioner av oss har trøbbel med liten skrift, ifølge Blindeforbundet.

Og hvem har den aller minste skriften som er å oppdrive? Forsikringsselskapene. Det er derfor nærliggende å tro at forsikringsbransjen møter kampanjen med skepsis, men neida.

Fripoliseselskapet Silver ser muligheter. I en helsides annonse i avisen Dagens Næringsliv ber de Blindeforbundet å henge dem ut dersom de ikke leverer leselig og forståelig materiale til kundene sine.

Slik tar Silver grep i noe som er en utfordring for de fleste forsikringskunder: Uleselige dokumenter. De ber oss om å kikke dem i kortene. Slik viser de oss at åpenhet og samfunnsansvar ikke trenger å være stort og banebrytende, men kan gjøres med små, innovative idéer og handlinger.

Jobbe mykt
Underholdningseventyret Netflix beveger også verden på denne måten. For 79 kroner i måneden kan vi nå se film og serier til vi ber om nåde, omtrent den samme prisen vi betalte for å leie én DVD for et par år siden. I løpet av få år har selskapet festet grepet som verdens ledende leverandør av betalte strømmetjenester, med over 40 millioner abonnenter – drøyt 200.000 av dem i Norge.

Men Netflix er også nyskapende som arbeidsgiver. I en 126 siders rapport som for tiden florerer på nettstedet LinkedIn, presenterer selskapets ledelse sine visjoner som veivisere i en kompleks verden:

”Hardt arbeid er irrelevant,” heter det i rapporten. ”Vi måler ikke mennesker etter hvor mange timer de jobber eller hvor mye de viser seg på jobben. Vi bryr oss om at jobben gjøres.”

Slik utøves tillitsfull ledelse i praksis, og tankene går videre til Minerva-redaktør Kristian Meisingsets sterke kommentar fra like før jul: Overtid er ikke tøft.

Kanskje er vi omsider på vei bort fra overtid og utslitthet som prestisjemarkører? Kanskje er vi på vei mot et arbeidsliv der vi kan innføre bedre og mer sofistikerte begreper enn å ”jobbe knallhardt”. Hva med å jobbe smidig, klokt og smart? Kanskje kan vi være klin gærne og jobbe mykt?

Davos på ballen
Denne uken har verdens toppledere vært samlet i den sveitsiske alpebyen, Davos. Mange har sterke meninger om dette møtet. Kaller det et supperåd av rike og mektige, som bekrefter hverandres fortreffelighet.

Denne kritikken er tannløs og kan brukes om de fleste konferanser der ledere møtes: NHOs årsmøte i januar, Handelshøyskolen BIs årskonferanse (tirsdag og onsdag som kommer), eller YS´ Kvinnepolitiske nettverksmiddag som avholdes den 24. mars.

I realiteten trenger lederne våre møteplasser, og det har vært en sann lykke å kunne følge Wikipedia-gründer Jimmy Wales, finanspessimist Nouriel Roubini, mediedronning Arianna Huffington og medieprofessor Jeff Jarvis på deres ferd i Davos denne uken. For ikke å snakke om gjengen av unge gründere og entreprenører som deler tanker og erfaringer!

Det er inspirerende bare å lese det 82 siders programmet for konferansen i Davos, og som vanlig måtte vi langt utenfor Broadway for å finne de virkelige godbitene:

Nytenkning i økonomien
Hva skjer når økonomien beveger seg forbi markedsverdier, til å omfavne sosial verdi, medfølelse og oppførsel?

Menneskelig verdighet
Hvordan kan vi integrere menneskelig verdighet i våre økonomiske aktiviteter og valg?

Mental helse
– det siste tabuet?

Disse trendene er ikke nye. Programmet i Davos beveger seg i retning av økt sosiale ansvarsfølelse i næringslivet, og nye, mer robuste økonomiske systemer. Modeller som belønner langsiktig tenkning. Programmet lyser av innsikten om at ekte, menneskelig engasjement kommer fra følelsen av å være betydningsfull i et samfunn man ønsker å være en del av.

Omdømmebabbel
Det er ikke mange år siden begrepet samfunnsansvar ble misoppfattet som omdømmebygging og veldedighet. Slik er det heldigvis ikke lenger, hevder professor Lars Jacob Tysnes Pedersen ved NHH i Bergen og 1. amanuensis Sveinung Jørgensen ved Høgskolen i Lillehammer.

I dag hører vi stadig om virksomheter som endrer forretningsmodeller for å redusere sin egen skyggeside, og for å kaste mer lys gjennom å løse ulike sosiale og miljømessige problemer for andre.

Blindeforbundet og Silver gjør et forsøk gjennom Uleselig.no. Netflix gjør det gjennom gavmild teknologi og utstrakt tillit til sine 2.180 ansatte. Verdens Økonomiske Forum gjør det ved å dulte vennlig til det globale næringslivet og åpne opp for at vi alle kan følge konferansen – gjennom livestreaming og gjennom dreven bruk av big data og sosiale medier.

Uansvarlig og konkurs
I fjor kom boken Ansvarlig og lønnsom ut hos Cappelen Damm, ført i pennen av nettopp Sveinung Jørgensen og Lars Jacob Tysnes Pedersen. Mitt tips er at de to utmerkede akademikerne om ti år kan skrive boken Uansvarlig og konkurs.

Det blir stadig vanskeligere å oppføre seg som en kødd i en verden der vi alle har reelle publiseringsmuligheter. Bedrifter og organisasjoner som fortsatt har råd til å oppføre seg dårlig er på en eller annen måte bortskjemt – med en forbigående monopolsituasjon eller korrupte ledere og politikere.

Og det er ingen fordel å være bortskjemt i en tid med store endringer. Selskapene som overlever vil være de som hjelper oss til å bevege verden.
I en fredeligere og morsommere retning.

Hvem synes du beveger verden i en fredeligere og morsommere retning?
Hvem er dine helter og heltinner?
Legg igjen en kommentar under, så lager vi oss en liten helt(inne)database.