Hva gir deg gåsehud?
Du vet følelsen når hårene reiser seg som små antenner på armene.
Kanskje glipper det ut et «Ååååhhhhhh….»?
Denne følelsen har fått navnet «Kama Muta».
Den blir forsket på ved Universitetet i Oslo akkurat nå, og den er «hovedpersonen» i den neste boken min.
Endelig er jeg kommet skikkelig i gang!
I en uke har jeg kjørt rundt i USA og snakket med folk om følelsen av gåsehud.
Du møter noen av dem i denne bloggen.
Turen gikk fra Washington DC – til Nashville – gjennom Blue Ridge Mountains og tilbake til Washington DC.
Jeg merket raskt at spørsmålet om gåsehud er personlig – på grensen til intimt.
Det gjør jobben både vanskeligere og mer spennende enn jeg hadde forestilt meg på forhånd.
Noen liker ikke å snakke om det i det hele tatt, mens andre får tårer i øynene bare av spørsmålet om hva som gir dem gåsehud.
Bak panseret
Det hjelper at jeg forteller dem bakgrunnen for prosjektet.
At jeg utforsker følelser, og deres rolle i menneskelivet.
At jeg lenge levde bak et panser av kunnskap, sikkerhet og sarkasme – som et vern mot verden.
At jeg har jobbet med å ta av meg panseret, og at livet gradvis åpner seg i alle regnbuens farger.
At den følelsen som mer enn noen annen har kommet tilbake, er følelsen av gåsehud.
Den kommer når jeg øver med koret mitt.
Den kom i bilen til Nashville, da jeg gaulet og sang yndlingslåtene mine sammen med tre nære venninner.
Den kommer når noen forteller meg en historie som treffer – som berører.
For meg har gåsehuden blitt et kompass i livet.
Jeg har bestemt meg for å følge gåsehuden.
Emosjonell revolusjon Vi er heldigvis mange som utforsker følelsenes plass i menneskelivet nå.
I forrige uke ble det klart at regjeringen vil prioritere livsmestring i skolen.
Det er da jeg spretter champagnen!
Bevissthet rundt følelser griper inn i absolutt alt vi driver med:
Omstillingen fra svart til grønn energi.
Veien bort fra hatprat i sosiale medier.
Dynamikken i mobbing.
Motet til å feile og skape.
Derfor er det fantastisk å se hvordan kunnskap om følelser nå virkelig tas på alvor i akademia og næringsliv – etter noen hundre år i skammekroken.
Jeg ser konturene av en emosjonell revolusjon, og gåsehud-prosjektet er mitt bidrag til revolusjonen.
Følelser hos TEDx Oslo
På torsdag fylles Nasjonaltheateret til TEDx Oslo-konferansen, som har tittelen New Consciousness – Ny bevissthet.
«Økt bevissthet leder oss til å utfordre eksisterende rammer. De vi har lært gjennom utdannelse, religion, geografisk plassering og kultur. Ved å utfordre disse rammene, åpner vi opp for ulike muligheter. Dette gjør oss til bedre medlemmer av samfunnet og gjør oss snillere med oss selv og hverandre”, skriver TEDx Oslo på sin programside.
Jeg håper du vil være med på reisen som gåsehud som kompass!
Legg gjerne igjen en kommentar i kommentarfeltet.
Hva gir deg gåsehud?
Her er noen av menneskene jeg traff i USA, og hva som gir dem gåsehud.
Jeg får gåsehud rett før jeg skal inn på scenen. Det føles skjerpende. Jenny Revord, skuespiller i TV-serien «Nashville»Å padle kajak ned elvene i The Grand Conyon går meg gåsehud. Stillheten i naturen og adrenalinet fra strykene i elven. Karl med hunden Rosie i Ranoke, Virginia.«Jeg får gåsehud akkurat nå. Når du snakker om Gåsehud-effekten. Jeg elsker dette prosjektet. Det bringer mennesker sammen.» Karen, Nashville«Jeg får gåsehud på sportsarenaen. I det jeg entrer banen for å spille. Et rush av adrenalin, og den store følelsen av å være sammen som et lag.» Clifford Thomas – American football-spiller, Nashville«Da jeg kom inn gjennom døren til dette huset reiste hårene seg som små antenner. Jeg visste at jeg hadde funnet det riktige stedet.» Lisal Kayati, vertinne på Bella La Vista Inn, det mest sjarmerende, elegante og hjertevarme Bed & Breakfast jeg noen gang har besøkt. I Blue Ridge Mountains, Virginia«Jeg kan ikke huske sist gang jeg fikk gåsehud. Jeg pleide å få det når basketball-laget mitt vant en kamp.» Alain, Washington DC
kathrine
