kathrineHeia heia heia!!!
For et døgn dette har vært!
Aftenposten skrev i går om hvordan vi heier på hverandre på sosiale medier.
Les saken her hvis du ikke har lest den ennå.
Siden har det kokt på nettet!
Rasende herrer og damer mener det å heie på andre er en uting.
At det er infantilt og pinlig.
Ukritisk og latterlig.
Dem om det.
Feminin frigjøring
Jeg tror denne saken handler om mye mer enn hjerter og heiing.
Jeg tror det handler om selve frigjøringsprosjektet ved kommunikasjonsformen på sosiale medier.
At mange av oss nå bryter ut av den «korrekte», ofte offisiøse og konkurransepregede, måten å kommunisere på i det offentlige rom.
Når vi forbeholder oss retten til å hoppe opp og ned og klappe i hendene i pur glede over folk vi digger – når vi roper Braaaaaaaa!!! og drysser små hjerter inn i økonomifaget i mediefaget – i kjernefysikken – i hjerneforskningen – i politikken. Ja, da går det åpenbart i ball for mange som ønsker språket og kommunikasjonen uforandret.
Da sitter hånen og sarkasmen løst – og så mye har jeg lært om hån og sarkasme opp gjennom årene – at den sitter løsest der smerten er størst. Eller som min venninne og kommunikasjonsorakelet Cathrine Barth sier:
«Dypest sett treffer dette det mykeste i oss men aktiverer det hardeste».
Og da er spørsmålet – hva er det som gjør så vondt? Hva er det som står på spill?
Det maskuline konkurransespråket? Den kvinnelige verdigheten?
Er vi fortsatt livredde for det rosa?
Frykter vi fortsatt jentelus?
Våre rause brødre
Heldigvis finnes det nytenkende menn der ute.
Retorikkekspert Kjell Terje Ringdal er en av dem.
Han tror en brutal debattkultur skremmer mange fra å bli med i den offentlige samtalen, og har bestemt seg for å bli vennligere og åpnere i debatten med meningsmotstandere.
En annen er eiendomsmannen Glenn Stenholm, som skriver med stort mot om hvordan han rives mellom mykt kjærlighetsspråk og knallhardt testosteron, i den rykende ferske bloggen sin i dag.
Les den her!
Den tredje jeg vil nevne er Petter Bae Brandtzæg, seniorforsker ved SINTEF, som sier følgende til Aftenposten:
– De tradisjonelle hierarkiene er dominert av menn. Det kan endre seg. Hele arbeidslivet har endret seg radikalt; det er samarbeid og de sosiale egenskaper som gjelder. Nettet er den viktigste samarbeidsarenaen. Og her er kvinner overlegent best, sier han.
Les artikkelen hans her!
Hjerter og søte valper
For dere som lurer – her er min offisielle mening om dette med å heie:
Hvorfor skal vi bare heie rundt skiløypene?
Hvorfor skal vi ikke heie på dem som forsøker å løse kreftgåten eller jobber med fornybar energi?
Det spiller ingen rolle om de heter Anita Krohn-Traaseth eller Alexander Cappelen (Choicelab på NHH) eller Erik Bertrand Larssen (Mental trening) eller Amartya Sen (nobelprisvinner i Økonomi) – vi heier på dem fordi de gjør noe bra!
Og jeg kommer ikke til å slutte med hjerter og søte valper i feeden min med det første!
Ha en fin og feiltastisk uke – og fortsett å heie på hverandre!
<3 <3 <3