kathrineHøstblues – og nytt penal
Her fra Vertshuset på Røros.
Det lukter skolestart, og jeg lengter hjem.
Hjem til åtteårsalderen.
Til lukten av kokt bringebærsyltetøy på komfyren.
Til mørke kvelder på sykkel hjem fra øvelse med korpset.
Hjem til mamma som lager kveldsmat.
Det er jobbstart. Skolestart. Kveldskurs. Forventninger.
Velkommen til høsten!
Overgangens sorg
Jeg har vært i gang en uke nå, og må innrømme at det var tungt å komme i gang.
Heldigvis har jeg lært av venninne Annicken Day i Corporate Spring at dette er Overgangens sorg
– Fra feire til jobb.
– Fra kontor til åpent landskap.
– Fra ansatt til jobbsøkende.
Noen ganger skal det ikke mere til enn fra søndag til mandag.
I mitt tilfelle er det først og fremst overgangen fra utagerende turnévirksomhet – til innadvent skriving og nytt bokprosjekt.
Da hjelper det å tenke at det egentlig betyr at jeg setter inn tung-giret for å klare noe nytt.
At bakkene krever lave gir, og at bakkene fører meg oppover!
Det hjelper også å vite at vi er mange som kjemper oss opp bakkene – side om side.
At vi snart skal cruise på femte gir igjen – på nye eventyr i åpne landskap med rolige elver – fosser og ville stryk.
Medierevolusjonen
Kjempeendringene i mediebransjen er et slikt nytt eventyr.
Bare ved å abonnere på blogger som denne, og være interessert i samtalen rundt Raushetens Tid, gjør at dere er med på revolusjonen.
Vi står overfor en ny gullalder i journalistikken også, ikke minst fordi dere er kvalitetsbevisste lesere som krever mer av oss journalister enn bråkete konflikt og skadefryd når noen har gjort noe dumt.
Denne første (tunge) arbeidsuken i høst har handlet om denne debatten.
Les gjerne kommentarene i Aftenposten – om lykkelige lesere – og om nøttene som skal knekkes i mediebransjen.
Det er snakk om overgangens dype sorg for aviser og redaksjoner, men overgang til noe bedre på lang sikt.
Bli med på debatten!
Regn og raggsokker
Det er kanskje ikke så rart at vi er litt trøtte nå, for vi sover jo ikke om sommeren i Norge.
I alle fall ikke om natten. «Ho er for ljos til det.»
Så vi holder oss våkne.
Bare de aller freidigste trakk for gardinene og så tre filmer på rappen en søndag i juli.
Men nå – nå kan vi sove. På kjølige, mørke soverom.
Endelig kan vi se film. I sofaen. Med tykke raggsokker.
Trøste hverandre, og høre på svenske Oscar Danielson mens regnet spruter.
«Jag tror att livet är en smörgås och ett glas mjölk.»
Ønsker dere en rik og feiltastisk start på høsten!
Fortell gjerne hvordan du kommer i gang, i kommentarfeltet under.
Hva er ditt tips?
