Hva kan vi bruke krisen til?

Her sitter vi. Inne i leilighetene våre. I husene våre. Noen våger seg ut i gatene. Hva skjer nå? Kan vi bruke denne krisen til noe?

Jeg sto ved vasken og skrubbet hendene da tanken slo meg: Jeg vasket hendene for naboen. For at han skal slippe virusbefengte dørhåndtak.

Det bor en merkelig trøst i den tanken. Vi kan hjelpe hverandre – vi hører sammen.

Sammen blir vi også tvunget til å tenke nytt nå. Være skapende i en vanskelig tid. De som rammes tungt av krisen, fortjener at vi kjemper på vårt beste, så her er en dult:

Hva kan vi bruke denne krisen til? Hva tar vi for gitt, og hva kommer til syne som vi ikke har sett før?

Her er min foreløpige liste, og jeg blir veldig glad om du vil fortsette på den.

1. Det blir tydelig hvordan vi hører sammen. Vi hilser på hverandre på nye måter. Med føttene. Med hendene mot hjertet. Med øynene. Det kjennes merkelig nok mer respektfullt enn å håndhilse.

2. Vi får ro og fred. Er det mulig å ta det med ro? Det oppstår pauser og tomrom som kan være gunstige for nyorientering og skaperkraft.
«Salige er uvirksomhetens timer, for da arbeider vår sjel», skrev kulturskribenten Egon Friedell.

3. Vi blir mer fleksible. Vi får økt tillit til at vi kan jobbe hjemmefra. Denne berettigede tilliten kan gi store fremtidige besparelser. I tillegg slipper vi timevis i kø rundt byene. Det gir lavere utslipp og høyere livskvalitet.

4. Vi blir dultet ut i naturen. Treningsstudioene stenger. Skoger og parker ligger og venter. Fjellet ligger klart med den rikeste snøvinteren på lenge. Luften kjennes allerede klarere og renere etter en uke med lite reising.

5. No-FOMO. Kjenner du følelsen av å gå glipp av noe? At «alle andre» er ute og treffer folk og har det gøy, mens du sitter hjemme og ser på Netflix? Den følelsen har et navn – FOMO – Fear-of-missing-out. Den er borte. Nå sitter alle hjemme og ser på Netflix.

6. Vi blir gode på digitalt arbeid. Vi får en oppgradering av digital kompetanse, rund baut. Blir knallgode på å kommunisere bra på Zoom, Skype, Slack, Webinarjam og Facetime. Skolene får en solid dult i retning av effektive og gode nettbaserte læringsverktøy.

7. Vi får en global dugnad. Globale kriser løses av samarbeid. Når smarte, kloke og bra folk over hele verden samarbeider om å finne løsninger, da finner vi dem.

8. Bedre økonomiske modeller. Når økonomien er i krise, kan vi muligens finne andre verdistørrelser. Finnes det verdier som ikke er økonomiske? Vi kan se til New Zealand, Skottland og Island. De tre landene gikk nylig over til å styre etter målt livskvalitet, i tillegg til BNP.

9. Sannhetens time. Kanskje bringer krisen med seg nødvendige globale reformer og endringer? Helse kan avgjøre valget i USA.

10. Lavere forurensning. Den klarere himmelen over Kina kan spare mellom 50.000 til 100.000 liv i året, ifølge forskerne ved Cicero. Kan vi være på vei til å nå klimamålene likevel?

Meningen med (arbeids)livet

Vi trenger ikke lenger å spekulere på hva som gir mennesker god livskvalitet. Det har Harvard-universitetet funnet ut for oss, i det som kalles 75-årsstudien – den lengste studien utført ved et universitet noen gang.

Hvert år ble de samme 765 mennene spurt om hvordan de hadde det og hva som påvirket deres livskvalitet. Halvparten av deltagerne tilhørte toppstudentene ved Harvard, mens halvparten tilhørte Bostons fattigste områder.

Da resultatet ble offentliggjort i 2015, var funnene entydige:

1. Gode relasjoner.

2. Å delta i meningsfullt arbeid.

«Selvfølgelig», tenker du muligens. «Det er innlysende at gode relasjoner gjør livet bedre.»

Ja, det er innlysende for intellektet. Det kan være provoserende enkelt å forstå, og her ligger en av utfordringene: Gode relasjoner er ingen kompleks intellektuell øvelse – det er daglig praksis. Enkelt å forstå – ikke fullt så lett å få til. Dersom dette var lett, hadde vi ikke hatt annet enn gode relasjoner hele gjengen, og det har vi jo ikke.

Vi krangler med søsken og naboer. Skylder på foreldre. Troller på nettet, baksnakker kolleger, dømmer andre og kan kjenne oss krenket over små ting. Relasjoner er sårbare saker.

Tørster etter mening

Min opplevelse er at næringslivet er i fundamental endring, fra revisjon til relasjon. Både bedrifter og organisasjoner kobler seg nå til Harvards 75-årsstudie og FNs bærekraftsmål. Ikke fordi det ser pent ut i årsrapporten, men fordi ansatte, eiere og kunder tørster etter mening og tilhørighet. Dessuten er det lønnsomt.

I næringslivet snakkes det ikke lenger ensidig om den store P (profitt). Det snakkes om PPP – People, Planet, Profit. Merk deg at mennesket kommer først. Det starter med menneskets skaperkraft, og innovasjon fordrer dristighet. Mot til å sprenge grenser – bryte tabuer – og gå lenger enn vi har gjort før.

Kanskje kan vi bruke denne krisen til å bevege oss i retning av det både forskningen og Halldis Moren Vesaas har fortalt oss for lengst:
«Det heiter ikkje: eg – no lenger. Heretter heiter det: vi.»

Interessert i mer?
Emosjonell styrketrening – GRATIS kurs her
Vær stolt av vinternettene dine!
Takknemlighet – irriterende sunt