kathrineSå lenge jeg kan huske, har det vært viktig å være en av «de skarpeste knivene i skuffen». Være intelligent. På skolen ble vi stort sett belønnet for å være smarte – ikke snille.
Som journalist var det en stor hedersbetegnelse å få høre at jeg hadde en skarp penn. Det var om å gjøre å ha sterke meninger, skarpe analyser og harde fakta.
Men hva skjer i et samfunn der vi går rundt som gjenger av «skarpe kniver»? Det høres skummelt ut. Det er skummelt. Samfunnsdebatten er et skummelt sted. Det kan være et ganske slemt sted, til og med. Mange av oss er reddere enn vi vil innrømme.
Barna våre er også redde. Noen barn er så fortvilet at de unngår steder der skarpe kniver er idealet. Mange våger rett og slett ikke å gå på skolen. Dette gjelder også lærere, har vi forstått i løpet av høsten.
Hva om vi flyttet fokus fra skarpe kniver i 2024? Hva om vi også utvikler den romsligste sleiven i grøten eller den mykeste puten i sofaen? Mennesker som skaper trygghet for andre. Som lytter og lærer. Som er mer opptatt av å gjøre rett enn å få rett?
Verdens mest intelligente mann
«Vi har vært kollektivt avhengig av intelligensens hans»,» sa den journalisten Susan B. Glasser i magasinet The New Yorker etter at Henry Kissinger døde nylig – og hun mente avhengig på den usunne måten.
Den sylskarpe amerikanske maktpolitikeren døde samme år som kunstig intelligens for alvor rykket inn i næringsliv, skoler og samfunnsdebatter verden rundt. Det er en skjebnens ironi.
Kan det være at den type intelligens som Kissinger representerte, ikke lenger er så attraktiv for oss mennesker? Finnes det andre typer intelligens det er gunstigere for oss å utvikle nå?
Kan det være at den type intelligens som Kissinger representerte, ikke lenger er så attraktiv for oss mennesker?
Hva slags ferdigheter og evner tenker du at vi mennesker trenger for å løse de store samfunnsproblemene vi står overfor: avhengighet, fattigdom, mobbing, skolefrykt, ensomhet, grådighet og konflikter?
Hva skal til for å skape et samfunn som legger til rette for gode og trygge liv for barn, ungdom og voksne?
Fra hjerne til hjerte
Signalene fra mange av verdens ledende universiteter begynner å bli tydelige. Hør bare hva presidenten ved Columbia-universitetet i New York sier:
«Før handlet jobbene våre om muskler. I dag handler de om hjernen. I morgen vil de handle om hjertet», sier Minouche Shafik.
Når teknologien og maskinene avlaster oss i massiv skala, vil jobbene våre dreie seg rundt det som er unikt for oss som mennesker.
Hvordan regulere og normalisere emosjonelt ubehag? Hva kan vi gjøre for å skru opp glede og pågangsmot i tøffe tider? Hvordan lytte til andre med interesse, uten å tenke mest på hva vi skal si neste gang?
Mye tyder på at det vi lenge har ansett som «banalt», som følelser og relasjoner, kan bli våre viktigste jobbferdigheter i fremtiden.
LO og Spekter på banen
Hvilke blir de viktigste jobbferdighetene våre fremover? Analyseselskapet inFuture stilte spørsmålet til 220 ledere i Spekter-bedrifter og 70–80 tillitsvalgte i LO Stat.
Resultatene var overraskende samstemte fra ledere og tillitsvalgte:
- Skaperkraft – tilgang til kreativitet og problemløsningsevner.
- Informasjonskyndighet – evnen til å finne relevant kunnskap i havet av informasjon.
- Fordypning – evnen til konsentrasjon og jobbing forbi kjedelighetspunktet i læring og trening.
- Sosial kompetanse – evne til å kommunisere og samhandle godt med andre.
Den endelige konklusjonen var at fremtidens viktigste jobbferdighet er å være menneskenær.
Smak litt på det. Hva betyr det å være menneskenær? Smaker det ikke litt av reisen fra hjerne til hjerte i samfunnslivet, som Minouche Shafiq ved Columbia-universitetet snakker om?
Utrygghet er dyrt
Tenk deg at du kommer inn i et møterom på jobben og umiddelbart kjenner på usikkerhet når du ser hvem som er der. Denne psykologiske utryggheten er dyr og direkte hemmende, forteller Bård Fyhn, som forsker på følelsen av psykologisk trygghet ved Norges Handelshøyskole i Bergen.
Trygghet er en forutsetning for å lære og våge nye ting. Det gjelder skoler og arbeidsplasser, og det gjelder deltagelse i samfunnsdebatten.
En av utfordringene er at vi mennesker ikke først og fremst er skapt for trygghet: Vi er skapt for å overleve. Vi er utstyrt med en hjerne som er i overkant årvåken på farer, noe debatten rundt kunstig intelligens også bærer preg av.
Den gode nyheten er at følelsen av trygghet kan utvikles, akkurat som evnen til glede, mot og omtanke. Psykologien er på god vei inn i skolen med god grunn.
Menneskelig oppvarming
«Kommunikasjonsteknologi blir ikke sosialt interessant før den blir teknologisk kjedelig,» sier den amerikanske teknologiforfatteren Clay Shirkey.
Elon Musk og Co. snakker om kunstig intelligens som om det handler om teknologi. Egentlig handler det om livskvalitet.
Det tar nok noen år før kunstig intelligens blir teknologisk kjedelig, men la oss bruke de årene til å prøve og feile – hacke hjernens fryktsenter med takknemlighet og finne gode løsninger sammen.
Det er ikke noe rart om vi blir redde av kunstig intelligens, men frykt er ikke nok. Bekymring og frykt kan tvert imot holde oss igjen fra å utvikle og bruke teknologien på en smart og ansvarsfull måte.
Kanskje blir 2024 året der vi for alvor starter reisen fra hjerne til hjerte i skole og arbeidsliv
Måtte vi lære oss å bruke teknologien godt i år, slik at vi kan bedrive omsorgsfullt, menneskenært arbeid. Sette i gang en global menneskelig oppvarming, slik at ungene våre gleder seg til å gå på skolen.
Kanskje blir 2024 året der vi for alvor starter reisen fra hjerne til hjerte i skole og arbeidsliv – og utvikler vår gunstige intelligens?
Da trenger vi alt vi har av skarpe kniver, romslige sleiver og myke puter. Vi trenger oss, alle sammen.
(Denne kronikken sto på trykk i Aftenposten 30.12.2023)
Les mer om gunstig intelligens:
⭐️ Føleri? Eller den viktigste jobbferdigheten?