Menn som elsker kvinner

Jeg reiser glasset for menn som elsker kvinner!
Som jobber for søstre og døtres frigjøring.
Som innser at det dypest sett er menneskefrigjøring.
Guttefrigjøring.
Frigjøring for oss alle.

Slike som Indiske Arunachalam Muruganantham, som bryter alle tenkelige tabuer.
Han har forbedret millioner av indiske kvinners liv.

Trosset spott og hån i årevis, og laget et perfekt, billig og tilgjengelig sanitetsbind for kvinner.
I India kaller de ham Menstruasjonsmannen.

Det er vilt!
Støtende for mange.
Det lokker frem rødme og knising.

Likevel er Arunachalam Muruganantham mannen som i sannhet elsker kvinner.
Se dokumentarfilmen om ham her.

Menneskefrigjøring
Det heter ikke kvinnefrigjøring nå lenger. Heretter heter det menneskefrigjøring.
For dette er mye større enn frigjøring for kvinner.

Det er en kamp for bedre helsearbeid.
Det er human økonomi og finans.
Det er politikk.
Det er fredsarbeid.

Derfor er det oppløftende å lese menn som reflekterer over sine egen rolle i denne utviklingen.
Slike som journalist Emil Flatø i Morgenbladet.

«Vi har nådd et punkt hvor mannsrollen ligner på det fengselet kvinner i sin tid måtte kjempe seg ut av.» skriver han i en kronikk.

Dette fengselet av forventninger og fordommer ligger trolig og ulmer bak menn og gutters systematiske undervurdering av jenter og kvinner. Dette er ikke lenger et smerterop fra offerrollen. Dette er forskning. Det er harde fakta.

Jeg anbefaler også forskningen til Terje Gaustad, høyskolelektor ved Markedshøyskolen og Kjetil Raknes, høyskolelektor ved Markedshøyskolen, som beskriver disse strukturene i kronikken Menn som ikke liker karrierekvinner.

Det er ingen fordel for gutter og menn at de undervurderer jenter og kvinner.
Særlig ikke i en tid der gutter forsvinner ut fra skoler og universiteter, mens jenter fosser frem.
I 2014 var det for første gang flere kvinner enn menn som tok doktorgraden i Norge.

Følelser og homovenner
Hør også på kommentator Owen Jones i britiske The Guardian, som nylig argumenterte presist og vakkert for hvorfor menn har alt å vinne på kvinners frigjøring:

”Kvinnebevegelsen har endret menn til det bedre:
Menn har flere kvinnelige og homofile venner enn noen gang før.
Menn har begynt å snakke om følelsene sine (men ikke nok!).
De har en større rolle i å oppdra barna sine,” skriver Owen i kommentaren Why More Men Should Fight for Womens Rights.

Det er dette vi må få våre brødre, sønner, onkler og nevøer til å fatte.
At dette også er deres kamp.

#SheforHe
Tilbake i India, er det en gjeng kvinner som tar fremtidens menn på alvor.
I dette kjempelandet, der antallet seksuelle overgrep mot kvinner øker, kjemper kvinner for dem de kaller de egentlige ofrene: Menn.

Samtidig begynner stadig flere kvinner å innse at veien til like rettigheter på jobben går gjennom økt pappapermisjon – altså økt makt for menn på hjemmebane.
At kvinners vei til makt i det offentlige går gjennom menns vei til makt i privatlivet.

”Kanskje er tiden inne til en SheforHe-kampanje,” spør forsker Catherine Tinsley ved Georgetown’s McDonough School of Business i sin blogg i Huffington Post.

Ingen konkurranse
For likestillingsarbeidet er ingen konkurranse mellom kjønn. Det er et samarbeid om å leve og skape.
På samme måte som kvinner har kjempet oss ut av stereotyper som «blondine» – «hønsehjerne» og «guttejente», må menn kjempe seg ut av stereotyper som «drittsekk» – «ridder» og «pingle».

Vi må hjelpe hverandre ut av fordommer og stereotypier – og inn i et levende og skapende samarbeid.
Verden trenger det – intet mindre.

For å komme videre må vi våge å stille ubehagelige spørsmål.
Er vi kvinner med på å holde menn innesperret?
Har vi fortsatt doble standarder?
Vil vi være likestilte, samtidig som vi forventer at han skal være mentalt sterkere/tjene mer/være sosialt og fysisk høyere enn oss?
Er det vi som er patriarkatet?

Finnes mannsundertrykking?
”Vis meg en kvinne som kan sitte med en mann gjennom sårbarhet og frykt, og jeg skal vise deg en kvinne som (..) ikke henter sin makt og posisjon fra denne mannen,” skriver professor Brené Brown i sin siste bok – Rising Strong.

Og vi må tenke innovativt:
Hvordan skal vi få med oss gutta?
Hvordan kan vi være kjærlige og strategiske rabaldermennesker for en bedre verden?

Jeg har ikke svarene.
Jeg ønsker bare å få denne samtalen i gang.
En samtale uten å skylde på noen – uten å påføre hverandre skam.
En åpen og bevisstgjørende samtale.

Én ting er å kjempe for egne rettigheter.
Mye sterkere blir vi av å kjempe for hverandres.
I menstruasjonsmannen Arunachalam Murugananthams ånd.

Vi er ikke kjønnsnøytrale lenger – vi er kjønnsmodne!

Hva tenker du om dette?
Hvordan skal vi komme forbi kampen mellom kjønnene, og gjøre dette til en menneskefrigjøring?
Legg igjen en kommentar i kommentarfeltet under, så løser vi dette sammen – sakte, men sikkert.

Les mer:
Reis deg med ny styrke!
Hva er det med rosa?
Våg å være feiltastisk