I dag sitter jeg på hytta og ser NHOs Årskonferanse direkte fra Oslo.
DET er fremskritt for en liten bedrift, og det spiller rett inn i dagens Fuelbox-spørsmål:
Hva setter du mest pris på ved samfunnet vi lever i?
Det jeg setter mest pris på er at vi lever i fred – uansett hvor uenige vi kan være.
Og kjernen i dette er ytringsfriheten.
Det er avisene vi får hver eneste dag – åpenheten – delingen – rikdommen i form av meninger, idéer, kultur og natur.
Dette er ingen selvfølge, og det er opp til oss å ta vare på det og utvikle det videre.
Utvikle en raus debattkultur og samtaleklima som inviterer enda flere til å bidra.
Det er opp til oss!
Våg å feile, hilsen Telenor!
Det er bare to timer siden NHO-konferansen startet opp.
Så langt er det oppløftende å høre hva lederne i de store bedriftene signaliserer fra scenen.
Telenor – Statoil – Aftenposten.
Alle snakker om å våge å feile.
De snakker om behovet for samarbeid.
Behovet for å dele kunnskap.
De snakker om raushet!
Emosjonell intelligens
Så gjenstår det å sette planene ut i livet.
Å virkelig skape arbeidskulturer der det er rom for å feile.
Sosiale kulturer der spisse albuer og strategiske grisetaklinger ikke lenger belønnes.
Der åpenhet etterspørres, også der det medfører ubehag.
Vi trenger ledere som virkelig forstår at sårbarhet ikke er svakhet, men tvert imot vårt mest presise mål på mot.
Det finnes ingen innovasjon eller utvikling uten risiko eller personlig sårbarhet.
Lederne på NHO-konferansen snakker mye om teknologisk utvikling og det grønne skiftet.
Det er bra!
Neste år håper jeg de vil snakke mer om hvordan de faktisk skal utvikle de rause kulturene de selv etterlyser.
Vi trenger skoler og utdanningssystemer der emosjonell intelligens teller like mye som den logiske og matematiske intelligensen.
Vi trenger en Emosjonell revolusjon!
Nå er jeg spent:
Hva setter du mest pris på i det samfunnet vi lever i?
Fortell i kommentarfeltet under!