kathrine
Ukens gladnyhet!
Tradisjonsrike Oxford Dictionaries har valgt emoji-tegnet ”Ler så jeg griner” til årets nyord. Skriftspråket utfordres, til beste for menneskene.
Hurraaaaaa!
De små ansiktene med følelsesuttrykk – emojiene – beriker måten vi kommuniserer på.
Vi får en større, og mer leken uttrykkspalett, som dessuten er global.
Alle forstår den. Barn og voksne over hele verden.
Selv om jeg elsker skriftspråket, ser jeg at det er tungvint og upresist.
Det kan maskere underliggende intensjoner og motiver.
Ordene utgjør dessuten en relativt liten del av kommunikasjonen vår.
Det er derfor tegninger, lyd og bilder fungerer så godt.
Vi står ved et veiskille når Oxford Dictionaries nå omfavner emojiene.
Leken kommunikasjon
Vi står ved et veiskille for samtaleformen vår.
De fleste av oss oppdratt i en sosial samtalemodell som dyrker konkurransen.
Denne konkurransen kan stimulere til innsats, men den kan også sabotere og gi kollektive tapssituasjoner der mennesker møtes.
Mange vandrer rundt i en slags kronisk, intellektuell forsvarsposisjon – et lite gunstig utgangspunkt for kreativitet og samarbeid.
Bilder, tegning, lyd og filmer bidrar nå til at vi kan nå hverandre bedre.
Forstå hverandre bedre, og forståelse er bra for business.
Forståelse er bra for politikk. Bra for vennskap, og for bygging av gode relasjoner.
Det finnes en opplagt mulighet for vi blir språklig svakere av å blande inn symboler og følelsesuttrykk, men hva gjør vel det dersom vi blir kommunikativt sterkere? Dersom vi forstår hverandre bedre? Rydder opp i misforståelser? Får det litt morsommere? Da ofrer i allefall jeg skriftspråket når som helst.
Sterke symboler
Apple lanserte nylig 300 nye emojier på telefonene sine. Nye fjes. Fargede fjes. Brune. Gule. Mørke. Nye familiebilder. Ikke bare mor, far og barn, men far, far og barn. Mor, mor og barn. Far og barn. Mor og barn. I tillegg til store dyreflokker, planter, iskrem og deilig, lekent fjas.
Dypest sett handler dette om definisjonsmakten for hva som er sosialt aksepterte uttrykksformer i det offentlige rom. Dette er en del av det sosiale frigjøringsprosjektet.
Mange bryter nå ut av den korrekte og konkurransepregede måten å kommunisere på. Ledere og politikere tillater seg å hoppe opp og ned i glede over folk som gjør bra ting.
Husker du den såkalte Sukkerspinndebatten i fjor?
Det er dette det handler om – lekenhet og glede i det offentlige rom.
Nobelprisvinner
Vi ler så vi griner, også innenfor økonomifaget – mediefaget – i kjernefysikken – i hjerneforskningen – og i politikken.
En mer leken uttrykkspalett kan gi fagområder nytt innhold og ny verdi. Vi snakker mye om verdibasert ledelse for tiden, og glede er en vesentlig verdi i seg selv. Det lærte vi lite om i økonomifaget på 1980-tallet. I dag er dette i rask endring.
En rik kommunikasjonsform er dessuten gull for tverrfaglighet og samarbeid. Det spilte en stor, symbolsk rolle da hjerneforsker May-Britt Moser skred opp til Nobelpris-podiet i fjor, iført en spektakulær kjole med mønster av gnistrende hjerneceller og geometriske trekanter i sølv. Hun kommuniserte genialt med den kjolen.
Det spiller også en rolle at hun smilte, lo og laget rare ”pop, pop, pop….pooop, pooop, poooop”-lyder for å beskrive grid-cellenes bevegelser i hjernen. Det spilte en rolle at hun brøt fundamentalt med den tradisjonelt kjølige akademiske formen, og tilførte faglig lekenhet i globalt, direktesendt fjernsyn fra Stockholm.
Trollene sprekker
Vi mennesker befinner oss i den mørke middelalder når det gjelder å snakke sammen, konkluderte Hilde Sandvik, debattredaktør i Bergens Tidende, nylig i kommentaren Mørke midt på dagen.
Hun uttrykte fortvilelse over at debattklimaet på nettet er så hatsk, og at skjermbildet synes å være den nye straffemetoden. Hun treffer blink i sin analyse. Heldigvis er vi alle en del av løsningen.
Enhver med tilgang til spalter og sendeflater, er viktige premissleverandører for hvordan samtaleklimaet vårt utvikler seg. Dette klimaet blir bedre av hver eneste penn, hver eneste stemme i mediene, som våger å slippe taket i den tradisjonelle opphøyde posisjonen som bitende og allvitende. Som våger å vise oss feilbarlighet og menneskelighet.
Les mitt svar til Sandvik HER: Lys midt i natten
Det gjør noe med oss når fremtredende skribenter som Guro Hoftun Gjestad og Shazia Sarwar i VG, Helene Skjeggestad i Aftenposten og Kristin Solberg og Tove Bjørgaas i NRK byr på lekenhet og personlige erfaringer når de analyserer verden. Deres stemmer appellerer til det fellesmenneskelige i oss. Det som samler – ikke det som splitter. Det handler om tilkobling. Om kommunikasjon på alle plan – emosjonelt, intellektuelt og spirituelt.
Lek og skapekraft
”Emoji-kulturen er blitt så populær at individuelle tegn har utviklet seg til en egen trend og historie. Akkurat dette ikonet reflekterer både lekenheten og intimiteten i emoji-kulturen”, sa Casper Grathwohl, president for Oxford Dictionaries, til BBC da han lanserte grinefjeset som årets nyord denne uken.
Slik er han med på å styrke kommunikasjonen mennesker imellom, samtidig som han gir det ærverdige britiske oppslagsverket ny relevans.
Oxford Dictionaries er blitt hippe.
Jeg ler så jeg griner – av glede.
Les mer her:
Bli med til Brené Brown
Myke verdier forandrer verden
Den rosa pønken er her!